Dansestilene

Hip hop

Hip hop-dans refererer til dansestiler som blir danset til hip hop-musikk, eller som har utviklet seg som en del av hip hop-kulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annet breaking, locking og popping som ble utviklet på 1970-tallet av afroamerikanere og latinamerikanere. Hva som skiller hip hop-dans fra andre danseformer er at danserne freestyler (improviserer) ofte og at hip hop-danserne engasjerer seg i «danse-battles». Uformelle freestyle-sessions og battles er som oftest gjort i en cipher, «en sirkulær danseplass som danner seg naturlig når dansingen begynner». Disse tre elementene – freestyling, battles og ciphers er nøkkelkomponenter i hip hop-dans.

Les mer på Wikipedia...

Se alle hip hop-kurs

 

Breaking

Breakdance er en gatedans som opprinnelig oppstod i South Bronx, New York City på begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom DJen DJ Kool Herc og hans breakbeat mixing, hvor han brukte to identiske plater og spilte de instrumentale bitene i låtene etter hverandre for å forlenge breaken i låten. Med dette oppsto dansen, og hva KOOL HERC kalte B-boys. DJ's og B-boys var elementene som senere skapte Hip Hop. Senere kom DJ's som Afrika Bambaataa og Grandmaster Flash som igjennom sine gatefester i Bronx etablerte stor popularitet.

Les mer om breaking på Wikipedia...

Se alle break-kurs

 

House

House dans er en hybrid betegnelse for en type sosial dans som hovedsakelig blir danset til house-musikk. House dans har sin opprinnelse fra klubber i Chicago og New York. Hovedelementene i dansestilen er fotarbeid, "jacking" og "lofting". House dans er først og fremst en dansestil som understreker naturlig improvisasjon med komplekst og kjapt fotarbeid, kombinert med myke og løse bevegelser i overkroppen.

Les mer om house dans på Wikipedia...

Se alle house-kurs

 

Popping

Popping dans er en street dance og en av de opprinnelige funk stilene som kom fra California1960- og 1970-tallet. Den er basert på en teknikk hvor man rakst kontraherer og slapper av i musklene for å lage et rykk i kroppen. Denne teknikken er referert til som en "pop" eller en "hit". Dette gjøres i takt med en sang i kombinasjon med ulike bevegelser og positurer.

Popping kan danses til alle typer musikk, og stilen endrer seg tydelig fra rolig til rask musikk. Musikksjangre det er oftes danss popping til P-Funk, G-Funk, boogie, electro boogie, Contemporary R&B og elektronisk musikk.

Popping er også brukt som en paraplybetegnesle på alle illusoriske dansestiler som for eksempel waving, robot-dans, tutting, boogaloo, gliding og ikke minst animation som har blitt veldig populært på TV og YouTube hvor danseren danser til dubstep eller annen rytminsk utfordrende musikk.

Se NRK Newton sin episode om Popping

Les mer om popping på Wikipedia...

Se alle popping-kurs

 

Locking

Locking er en funk-dansestil, som i dag er forbundet med hip hop. Navnet er basert på konseptet av å låse bevegelsene, som går ut på frysing av en rask bevegelse og «låse» den i en bestemt posisjon, og holde den posisjonen i en kort stund og deretter fortsette i samme hastighet som før. Dansen inneholder raske arm- og håndbevegelser, kombinert med mer avslappede hofter og ben. Bevegelsene er generelt ganske store og overdrevet, og ofte veldig rytmisk og tett synkronisert med musikken.

Les mer om locking på Wikipedia...

Se alle locking-kurs

 

Voguing

Vogue blir hovedsakelig sett på som en feminin dansestil som består av mye armbevegelser, rette linjer og poseringer. Vogue danses til house-musikk eller vogue-beats. Det er tre hovedretninger innenfor Vogue; Old Way, New Way og Vogue Fem.

Old Way fokuserer på rette linjer og tydelige poseringer som er inspirert av modellene i magasinet Vogue. New Way kan sies å være den utvidende Old Way og innebærer mer avanserte armbevegelser med overdreven fleksibilitet. Vogue Fem er den mest femininoverdrevne kategorien der det er mye mer dramatiske bevegelser, overdrevne hoftebevegelser og mye spins og dips (avslutningsposisjon på gulvet).

I hver av disse kategoriene finnes det underkategorier, der man kan jobbe med et mer maskulint uttrykk, hand performance og mer.

Les mer om dansestilen på Wikipedia...

Se alle voguing-kurs

 

Dancehall

Dancehall er en dansestil som danses til dancehall-musikk. Dancehall handler mye om energi og attitude, og gir spillerom for ulike tolkninger av samme trinn. Samspillet mellom musikk og ulike moves er tett, da enkelte sanger er oppbygd etter moves og vise versa. Dancehall er mye mer enn det å wine (rulle på rompa), og det finnes i dag godt over 800 navngitte trinn. Stilen er opprinnelig fra Jamaica, men har utbredt seg til andre deler av verden, der nye retninger av stilen kontinuerlig er i utvikling.

Se alle dancehall-kurs

 

Blandede stiler

Vi har noen klasser som ikke er knyttet direkte til stil, på disse klassene anbefaler vi at dere leser klassebeskrivelsen godt.

Se alle blandet-kurs

 

Waacking

Waacking oppstod på 70-tallet i «clubbing»-miljøet i LA, USA. Det er en feminin dansestil som kjennetegnes av raske, avanserte armbevegelser som går over og rundt hodet. Waacking danses mest til funk og discomusikk og består av poseringer inspirert av gamle velkjente filmstjerner, for eksempel Marilyn Monroe.

Waacking er en dansestil som minner om Voguing, så her er det viktig å holde tunga rett i munn. Mens Waacking inneholder raske og hovedsakelig sirkulære armbevegelser består Voguing av rene linjer. Waacking oppsto på vestkysten av USA mens Voguing oppsto på østkysten.

Gjenlevende pionerer i Waacking er blant annet Tyrone Proctor, Shabba Doo, Ana Sanches og Archie Burnett.

Det finnes veldig mange flotte videoer på Youtube av Waacking, så det anbefales å sjekke ut dansestilen der om man ikke har sett det før. (Sjekk gjerne opp Voguing også så vil du antakeligvis også se forskjell i stilene).

Om waacking på Wikipeda. (Engelsk side)

Se alle waacking-kurs

 

Få nyheter på e-post

Se tidligere utsendte meldinger

Facebook

Instagram


System: Publishpack